Hvorfor trenger vi karbonlagring
For å begrense klimaendringene må utslippene av klimagasser reduseres raskt og kraftig. Samtidig gjør FNs klimapanel det tydelig at det vil være behov for å fjerne CO₂ fra atmosfæren og lagre karbonet over lang tid for å begrense oppvarmingen og unngå ødeleggende klimaendringer på jorden. Det er utgangspunktet for Sylvas arbeid med Woodstore. Skogen er særlig interessant fordi naturen allerede gjør selve karbonfangsten for oss. Gjennom fotosyntesen tar trær opp CO₂ fra atmosfæren og lagrer karbonet i stammer, greiner, røtter og annen biomasse. Utfordringen er at mye av dette karbonet senere går tilbake til atmosfæren når biomassen brytes ned eller brennes. Woodstore bygger derfor på et enkelt spørsmål: Kan vi lagre en større del av karbonet skogen allerede har fanget?
Skogens karbonkretsløp
Skogen både tar opp og slipper ut store mengder karbon. Når trær vokser, bindes CO₂ gjennom fotosyntesen. Når blader, røtter og dødt trevirke brytes ned, frigjøres karbonet gradvis igjen. Det betyr at karbonet i skogen normalt inngår i et kretsløp. Fotosyntesen er derfor ikke det samme som permanent karbonfjerning. For at karbon skal holdes utenfor atmosfæren over lang tid, må lagringen vare lenger enn det naturlige kretsløpet vanligvis gjør.
En stor ressurs blir igjen etter hogst
Ved vanlig skogsdrift tas stammen i hovedsak ut som tømmer, mens en betydelig del av biomassen blir igjen i skogen i form av blant annet greiner, topper, stubber og røtter. Dette kan utgjøre rundt 45 prosent av biomassen. Denne restbiomassen har viktige økologiske funksjoner, men mye av karbonet den inneholder vil over tid frigjøres gjennom naturlig nedbrytning. For Sylva er nettopp denne biomassen interessant: Karbonet er allerede hentet ut av atmosfæren gjennom fotosyntesen. Spørsmålet er om deler av det kan lagres på en måte som gjør at det forblir bundet.
Fra fangst til lagring
Woodstore undersøker hvordan egnet restbiomasse kan lagres under bakken i stabile, oksygenfattige forhold. Når tilgangen på oksygen blir svært lav, reduseres den biologiske nedbrytningen av trevirket betydelig. At tre kan bevares svært lenge under slike forhold, er kjent fra både naturen og arkeologien. Sylva viser blant annet til funn av flere tusen år gammelt trevirke som fortsatt er bevart i oksygenfattige miljøer. Dette er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget bak metoden. Målet er altså ikke å erstatte skogens naturlige karbonfangst, men å forlenge lagringen av noe av karbonet skogen allerede har fanget.
Klimaeffekt må balanseres mot naturhensyn
Å fjerne restbiomasse fra skogen er ikke uten avveininger. Død ved og annet organisk materiale gir blant annet leveområder for arter, tilfører næringsstoffer og bidrar til det naturlige karbonlageret i jorda.
Woodstore bygger derfor ikke på at all biomasse skal fjernes. I Sylvas arbeid vurderes en differensiert tilnærming der deler av restbiomassen kan brukes til karbonlagring gjennom Woodstore, mens resten blir igjen i skogen for å ivareta økologiske funksjoner. Hvor mye som bør tas ut, vil blant annet avhenge av jordsmonn, bonitet, naturverdier og lokale forhold.
Dette er en sentral del av forskningen: Klimanytten må vurderes samlet og ikke på bekostning av naturen eller framtidig skogproduksjon.
Hvor stort kan potensialet være?
Internasjonal forskning anslår et globalt potensial på rundt 10–12 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter per år for direkte lagring av trebiomasse i aktivt forvaltede skoger. For Norge har Sylva beregnet et teoretisk potensial på rundt 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig.
Dette er potensialberegninger. Hvor mye som faktisk kan realiseres vil avhenge av blant annet tilgjengelig biomasse, naturhensyn, kostnader, logistikk, regelverk og muligheten til å dokumentere lagringen på en troverdig måte.
Det er nettopp dette Sylva ønsker å undersøke gjennom forskning og pilotering.
En del av en større skogforvaltning
Woodstore utvikles ikke som et frittstående klimatiltak. Metoden sees i sammenheng med Sylvas arbeid med Naturskog og Produksjonsskog.
Tanken er at karbonfangst, biomasseproduksjon og naturmangfold må vurderes som deler av samme system. Produksjonsskogen skal kunne produsere tømmer og biomasse effektivt, mens større sammenhengende områder kan prioriteres for naturmangfold og økologisk utvikling. Restbiomasse fra produksjonsskogen kan samtidig være aktuell for langsiktig karbonlagring gjennom Woodstore.
Woodstore er dermed ett mulig bidrag i et større spørsmål: Hvordan kan vi bruke skogen bedre i møte med klima- og naturkrisen?
