For skogeieren innebærer modellen et annet perspektiv på hvordan verdiene i skogen kan fordeles over et større areal. Produksjonsskogen legges til arealer som både har gode forutsetninger for høy tilvekst og som er egnet for aktiv skogproduksjon når naturverdier og andre hensyn vurderes samlet. Andre områder kan i større grad få utvikle seg med naturmangfold som hovedformål. Dersom forskningen viser at modellen gir høyere samlet produksjon og karbonopptak, kan den på sikt gjøre det enklere å kombinere naturhensyn med god skogøkonomi.

Woodstore kan også bli en del av denne modellen. Restbiomasse fra produksjonsskogen kan brukes til langsiktig karbonlagring, tester Sylva blant annet ulike metoder for foryngelse og skogskjøtsel for å undersøke hvordan skogen kan vokse bedre og produsere mer biomasse over tid. Tanken er ikke at alle skoger skal deles likt på samme måte. og kan på sikt gi grunnlag for en ny inntektsmulighet dersom karbonlagringen kan dokumenteres og sertifiseres.