Sylva utvikler og tester en ny modell for skogforvaltning der ulike deler av skogen får ulike hovedoppgaver. Noen områder skal først og fremst gi plass til natur og biologisk mangfold, mens andre forvaltes mer aktivt for høy tilvekst, karbonopptak og tømmerproduksjon. Målet er å undersøke om en tydeligere fordeling av skogen kan gi bedre resultater for både natur, klima og skogbruk.
Bakgrunn
Skogen skal dekke mange behov samtidig. Den er leveområde for arter, et viktig karbonlager, en kilde til fornybart råstoff og en arbeidsplass for mange. I dagens skogbruk oppstår det derfor ofte avveininger mellom produksjon og naturhensyn.
Sylvas utgangspunkt er at vi ikke nødvendigvis må forsøke å oppnå alt på hvert enkelt skogareal. I stedet undersøker vi om større områder kan få et tydelig hovedformål: natur i noen deler av skogen og effektiv produksjon i andre. På den måten ønsker vi å skape mer sammenhengende natur, samtidig som produksjonsskogen kan forvaltes mer målrettet.
En mulig ny modell for skogeiere
Naturskog- og Produksjonsskog-modellen bygger på en idé om å skille mellom arealer der naturverdier skal prioriteres, og arealer som egner seg for aktiv skogproduksjon. I Sylvas skoger er målet å forvalte omtrent halvparten av arealet som naturskog og halvparten som produksjonsskog. Områder med gode vekstforhold og få interessekonflikter kan brukes til aktiv skogproduksjon, mens andre områder får utvikle seg med naturmangfold og økologiske verdier som hovedformål.
Woodstore kan bli en viktig del av modellen. Restbiomasse fra produksjonsskogen kan brukes til langsiktig karbonlagring, noe som kan skape en ny inntektsmulighet dersom lagringen kan dokumenteres og sertifiseres. Midler frembrakt fra salg av karbonkreditter kan benyttes til aktiv foryngelse og skogskjøtsel slik at produksjonsskogen kan oppnå høyere tilvekst og produsere mer biomasse over tid.
For skogeieren innebærer dette et nytt perspektiv på verdiskaping, der naturhensyn, tømmerproduksjon og karbonopptak ses i sammenheng. Dersom forskningen viser at modellen gir høyere samlet produksjon og karbonbinding, kan den på sikt gjøre det enklere å kombinere god skogøkonomi med styrket naturforvaltning.
Målet er ikke at alle skoger skal forvaltes likt. Modellen må tilpasses den enkelte eiendoms naturforhold og driftsmuligheter.
Utforsk skogforvalting videre
Bakgrunnen for ny skogforvaltningsmodell
Les mer om hvorfor naturmangfold, karbonopptak og behovet for trevirke skaper nye utfordringer for hvordan skogen bør forvaltes.
Bakgrunn
Metoden bak natur- og produksjonsskog
Gå dypere inn i forskningen bak skogforvaltningen, tiltakene som testes og hvordan modellen sammenlignes med andre former for skogbruk.
Metode
Forskningsprosjekter i Sylvaskogen
Se hvordan Sylva tester skogforvaltningen i praksis gjennom feltforsøk, naturrestaurering og aktiv skjøtsel i egne skoger.
Prosjekter
