Våre forskningsprosjekter på Hauger gård
Mer om dette
Woodstore utvikles gjennom praktiske forsøk i Sylvas egne skoger i Vestby. Her kan vi teste hele prosessen, fra innsamling av biomasse og etablering av karbonkamre til målinger, dokumentasjon og tilbakeføring av arealet.
Det første fullskala karbonkammeret ble etablert i 2023. Siden har vi gått videre med et større forskningsprosjekt som skal teste ulike løsninger mer systematisk og gi kunnskap som kan brukes når metoden utvikles videre.
Woodstore 1 – det første karbonkammeret
I 2023 etablerte vi vårt første Woodstore-karbonkammer på skogeiendommen Tørfest i Vestby.
Området var et tidligere hogstfelt som skulle gjøres om til dyrket mark. I forbindelse med arbeidet ble det tatt ut store mengder røtter som ellers ville blitt liggende og gradvis brutt ned. Dette ga oss muligheten til å teste Woodstore i full skala for første gang.
Totalt ble 502 tonn trebasert biomasse lagt i karbonkammeret. Biomassen inneholdt karbon tilsvarende rundt 610 tonn CO₂-ekvivalenter.
Kammeret ble deretter dekket med omtrent én meter leire og et lag jord. På toppen er det senere etablert ny vegetasjon og produksjon av frukt og vindruer. Selve karbonkammeret beslaglegger rundt 0,5 dekar, mens biomassen ble hentet fra et langt større omkringliggende område. Transportavstanden var på maksimalt rundt 300 meter.
Prosjektet har mottatt støtte gjennom SkatteFUNN.
Fra bygging til måling
Et viktig mål med Woodstore 1 var å finne ut om forholdene inne i et fullskala karbonkammer faktisk blir stabile nok til langsiktig lagring. Kammeret har derfor blitt fulgt opp med målinger over tid. Det er blant annet gjennomført målinger av gasser i og over karbonkammeret for å undersøke om biomassen brytes ned og hvor tett kammeret er. Målinger gjennomført av Sylva og eksterne fagmiljøer har gitt grunnlag for å arbeide videre med beregning av den faktiske klimaeffekten. Med konservative forutsetninger i livsløpsanalysen er netto karbonlagring beregnet til over 370 tonn CO₂-ekvivalenter.
Et karbonlager som blir en del av landskapet igjen
Arealbeslaget knyttet til Woodstore er begrenset. Etter etablering tilbakeføres jordmassene, og hele arealet kan replantes og fortsatt brukes til landbruks- og skogbruksformål. Etter hvert som vegetasjonen etablerer seg, vil området fremstå som en naturlig del av landskapet, mens karbonet forblir sikkert lagret under bakken.
I Woodstore 1 ble biomasse hentet fra et område på rundt 70 dekar, mens selve lagringskammeret kun dekker omtrent 0,5 dekar. Hele arealet kan dyrkes opp på nytt, men for å sikre den permanente karbonlagringen må det unngås bygging og andre inngrep som kan påvirke selve karbonkammeret.
Woodstore 2 – fra pilot til systematisk forskning
Woodstore 1 ga oss et første fullskala forsøk. Neste steg er å forstå mer detaljert hvilke løsninger som fungerer best og hvorfor. I 2025 startet derfor Woodstore 2, et treårig forsknings- og utviklingsprosjekt støttet av Innovasjon Norge gjennom Tilskudd for bioøkonomiprosjekter. Prosjektet løper etter planen fra 2025 til 2028. Her går vi mer systematisk til verks enn i det første prosjektet.
Blant spørsmålene vi undersøker er hvordan egenskapene til biomassen påvirker lagringen. Det gjelder blant annet:
- hvor fuktig biomassen er
- størrelsen på trefraksjonene
- hvordan biomassen pakkes
- hvor mye leire som brukes
- hvordan kammeret bør bygges for å holde oksygen ute
Små kamre før større skala
Den første delen av Woodstore 2 gjennomføres som småskala forsøk. Vi etablerer flere mindre testkamre der vi kan variere én eller flere faktorer og sammenligne resultatene. Dette gjør det mulig å teste ulike blandinger av biomasse og leire uten først å bygge et stort karbonkammer. Målet er å finne ut hvilke konstruksjoner som gir de mest stabile forholdene og minst nedbrytning over tid, samtidig som det er gjennomførbart i stor skala.
Neste steg: større karbonlagring
Woodstore 2 skal ikke bare foregå i laboratorie- eller miniskala. Prosjektet er en del av et større arbeid med å teste og videreutvikle metoden på Sylvas egne eiendommer i Vestby. I perioden frem mot 2030 planlegger Sylva å gjennomføre videre pilotering og oppskalering med betydelig større mengder restbiomasse. Målet er å få erfaring med hele verdikjeden i større skala: innhøsting, transport, bygging, lagring, målinger og dokumentasjon. Skogene rundt Hauger gård og Tørfest fungerer dermed både som forskningsområde og som et praktisk utstillingsvindu for metoden. Dette er viktig fordi Woodstore til slutt må fungere utover et enkelt forskningsprosjekt. Skal metoden kunne brukes av flere skogeiere, må den være praktisk å gjennomføre, gi forutsigbare resultater og kunne dokumenteres på samme måte fra prosjekt til prosjekt.
Utvikling av en skalerbar metode
Arbeidet har utviklet seg stegvis:
2023 – Woodstore 1
Det første fullskala karbonkammeret etableres. Målet er å vise at prinsippet kan gjennomføres i praksis og begynne å samle data.
2024–2026 – måling og dokumentasjon
Karbonkammeret følges over tid med målinger og analyser. Klimaeffekten beregnes, og arbeidet med ekstern verifikasjon og sertifisering videreføres.
2025–2028 – Woodstore 2
Flere løsninger testes systematisk for å forstå hvordan biomasse, leire og konstruksjon påvirker lagringsstabiliteten.
Videre – oppskalering
Erfaringene skal brukes til å teste større karbonkamre og utvikle en løsning som på sikt kan være aktuell også utenfor Sylvas egne skoger.
Hvorfor gjør vi dette på egne eiendommer?
Å utvikle en ny metode for karbonlagring krever mer enn beregninger og teori. Vi må kunne følge et prosjekt gjennom hele livsløpet og se hvordan løsningene fungerer i praksis over tid. På egne skogarealer kan vi kombinere forskning med den faktiske skogsdriften. Vi kan teste hvordan biomassen samles inn, hvordan kamrene passer inn i terrenget, hvordan arealene brukes etterpå og hvordan lagringen kan følges opp over mange år. Hauger gård og skogene rundt gir oss derfor mulighet til å utvikle Woodstore i et reelt skogbrukslandskap, og til å vise frem både det som fungerer og det vi fortsatt trenger å finne ut av.
Målet med prosjektene
Woodstore 1 viste at et fullskala karbonkammer kan bygges og overvåkes i praksis. Woodstore 2 skal gi mer systematisk kunnskap om hvordan metoden bør utformes. Neste steg er å undersøke hvordan løsningen kan gjennomføres i større skala og under ulike forhold. Felles for prosjektene er ett mål: å utvikle Woodstore fra en lovende idé til en målbar, dokumenterbar og praktisk metode for langsiktig karbonlagring i skogbruket.
Rammebetingelser for oppskalering
For at Woodstore skal kunne tas i bruk i større skala, må også de regulatoriske rammene være tydelige. Metoden faller delvis utenfor etablert forvaltningspraksis, og et sentralt spørsmål er hvordan restbiomassen og karbonkamrene skal klassifiseres etter dagens regelverk. Sylvas vurdering er at Woodstore er karbonlagring og ressursutnyttelse av restbiomasse fra hogst – ikke deponering av avfall – og at metoden bør kunne gjennomføres innenfor rammene som allerede gjelder for skogbruket. Sylva har derfor vært i dialog med blant annet Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet om hvordan Woodstore skal forstås etter forurensningsregelverket.
I tillegg må det finnes tydelige rammer for dokumentasjon, langsiktig overvåking og sertifisering av karbonfjerningen. Skal Woodstore skaleres fra forskning- og pilotprosjekter til en løsning som kan brukes av mange skogeiere, er forutsigbare regler like viktig som en velfungerende metode.
