Bakgrunn for ny skogforvaltningsmodell

Hvorfor natur- og produksjonsskog?

Skogen skal løse mange oppgaver samtidig. Den skal være leveområde for arter, lagre karbon, gi oss trevirke og andre fornybare ressurser, skape arbeidsplasser og være et sted mennesker kan bruke og oppleve. Utfordringen er at disse hensynene ikke alltid trekker i samme retning.
Skog som forvaltes for høy produksjon ser annerledes ut enn skog der naturen får utvikle seg fritt. Tiltak som kan øke tilveksten og tømmerproduksjonen kan samtidig påvirke leveområdene til arter. På den andre siden vil en skog som i stor grad får stå urørt normalt produsere mindre tømmer enn et areal som forvaltes aktivt. Utgangspunktet for Naturskog og Produksjonsskog er derfor et enkelt spørsmål: Må vi forsøke å få hver del av skogen til å gjøre alt samtidig?

To store utfordringer – én skog

Klimaendringene og tapet av naturmangfold er tett forbundet, men de stiller ulike krav til hvordan vi bruker skogen. Naturkrisen gjør det nødvendig å bevare leveområder, økologiske sammenhenger og variasjonen av arter. Eldre skog, døde trær, ulike treslag og skog som får utvikle seg over lang tid skaper livsmiljøer som ikke finnes på samme måte i intensivt drevet produksjonsskog.

Samtidig er skogen en viktig fornybar ressurs. Trevirke brukes blant annet i bygg og andre produkter, og voksende skog tar opp CO₂ gjennom fotosyntesen. Skal samfunnet bruke mer fornybare materialer i framtiden, vil det fortsatt være behov for betydelig produksjon av trevirke og biomasse. Sylvas forskning tar utgangspunkt i at begge disse behovene er reelle. Spørsmålet er hvordan de best kan kombineres.

Når alt skal skje på samme areal

I mye av dagens skogforvaltning forsøker man å kombinere produksjon og naturhensyn innenfor de samme skogarealene. Det kan blant annet innebære at områder brukes til tømmerproduksjon samtidig som det tas hensyn til biologisk mangfold gjennom ulike miljøtiltak

Det finnes også ulike syn på hvordan selve hogsten bør gjennomføres. Flatehogst kan legge til rette for effektiv foryngelse og høy produksjon, men kritiseres blant annet for påvirkning på naturmangfold, landskap og karbonlagre. Alternative metoder som plukkhogst kan bevare et mer kontinuerlig skogdekke, men kan samtidig gi andre utfordringer knyttet til produktivitet, kostnader og gjentatte inngrep. Det finnes derfor ikke én enkel løsning som maksimerer alle hensyn samtidig.

Dette er noe av bakgrunnen for at Sylva undersøker en tydeligere arealfordeling: I stedet for å gjøre litt av alt overalt, kan noen områder forvaltes først og fremst for natur, mens andre kan forvaltes mer målrettet for produksjon.

Hvorfor naturskog?

Naturmangfold handler ikke bare om hvor mange arter som finnes, men også om at artene har egnede og sammenhengende leveområder over tid. I en naturskog får trær bli gamle og dø naturlig. Død ved blir liggende, skogen får flere aldersklasser og strukturer, og økosystemet utvikler seg med færre menneskelige inngrep. Dette skaper leveområder for arter som kan ha vanskeligere vilkår i mer intensivt drevet skog. Men verdien av naturskog handler om mer enn artsmangfold. Naturlige skogøkosystemer bidrar med en rekke økosystemtjenester. Vegetasjon, jord og våtmarksområder kan holde tilbake og rense vann, redusere avrenning og bidra til å dempe effektene av kraftig nedbør. Store trær, død ved og karbonrik skogsjord fungerer samtidig som karbonlagre.

En skog med variasjon i treslag, alder og struktur kan også være bedre rustet til å håndtere endringer i klimaet og enkelte typer forstyrrelser. Variasjonen gjør at ikke hele skogen nødvendigvis reagerer likt på tørke, sykdommer, storm eller andre belastninger. Under enkelte forhold kan mer naturlige og fuktige skogmiljøer også være mindre sårbare for skogbrann, men dette varierer mellom ulike skogtyper og områder. Naturskog har dessuten stor verdi for mennesker. Sammenhengende skogområder gir rom for friluftsliv, rekreasjon, naturopplevelser og stillhet – verdier som ikke alltid er enkle å måle økonomisk, men som likevel er viktige.

I modellen Naturskog og Produksjonsskog er tanken derfor å sette av større, sammenhengende områder der naturverdier og økologiske funksjoner er hovedformålet. Inngrep skal begrenses, men naturrestaurering kan brukes der det er behov for å hjelpe et tidligere påvirket område i retning av et mer naturlig og robust økosystem. Poenget er ikke nødvendigvis at skogen må være gammel naturskog allerede i dag. Også områder som tidligere har vært drevet kan over tid utvikles i retning av mer naturlig skog dersom de gis riktig forvaltning og tilstrekkelig tid.

Hvorfor produksjonsskog?

Samtidig som vi trenger mer plass til naturen, trenger samfunnet fortsatt trevirke.
Produksjonsskogen har derfor en annen hovedoppgave. Her er målet å bruke arealer som egner seg godt til skogproduksjon mer målrettet, slik at de kan produsere mye biomasse og tømmer.

Aktiv skjøtsel og god foryngelse kan gi høyere tilvekst og dermed også høyere opptak av CO₂ mens skogen vokser. Sylvas forskningsprosjekt skal blant annet undersøke ulike foryngelsesstrategier og skjøtselstiltak for å se hvordan produksjonen og karbonopptaket kan økes over tid. Tanken er altså ikke bare å hogge mer. Målet er å undersøke om produksjonen kan konsentreres og forbedres på de arealene som egner seg best, slik at behovet for produksjonsareal på sikt kan reduseres.

Mer produksjon på mindre areal?

Dette er en sentral hypotese bak modellen. Internasjonale erfaringer viser at intensivt forvaltede skogarealer kan produsere svært store mengder trevirke på relativt små arealer. Prinsippet har likhetstrekk med det som internasjonalt kalles triad forestry, der skoglandskapet deles i områder med ulike hovedformål, blant annet vern, økologisk forvaltning og intensiv produksjon.

Sylvas modell er ikke en direkte kopi av dette prinsippet, men bygger på den samme grunnideen: Dersom produksjonen kan konsentreres på godt egnede arealer, kan det samtidig bli mulig å sette av større og mer sammenhengende områder til natur. Det er denne samlede effekten som er interessant. Ikke bare hvor mye tømmer ett produksjonsfelt gir, eller hvor mange arter som finnes i ett naturareal, men hva som skjer når hele skoglandskapet vurderes under ett.

Fra kompromiss til tydeligere prioriteringer

Naturskog og Produksjonsskog bygger derfor på en annen måte å håndtere målkonfliktene i skogen på.

I naturskogen prioriteres blant annet:
- naturmangfold
- sammenhengende leveområder
- naturlig skogutvikling
- død ved og gamle trær
- langsiktig økologisk stabilitet

I produksjonsskogen prioriteres blant annet:
- høy tilvekst
- tømmerproduksjon
- biomasseproduksjon
- karbonopptak
- effektiv foryngelse og skjøtsel

Tanken er ikke at naturhensyn skal forsvinne fullstendig fra produksjonsskogen, eller at naturskogen ikke har betydning for karbonlagring. Skogene vil fortsatt ha mange funksjoner samtidig.
Naturskog

Naturskog

Produksjonsskog

Produksjonsskog

Hvorfor omtrent 50/50?

I Sylvas forskningsmodell testes i utgangspunktet en tilnærmet lik fordeling mellom Naturskog og Produksjonsskog. Dette er en hypotese som skal undersøkes, ikke en ferdig oppskrift for hvordan all skog bør forvaltes. Den riktige fordelingen vil kunne variere betydelig fra eiendom til eiendom. Et område med store naturverdier kan være naturlig å prioritere som naturskog, mens arealer med høy produksjonsevne kan være mer egnet som produksjonsskog.
Det sentrale er derfor ikke selve prosentsatsen, men prinsippet om å vurdere landskapet samlet og gi ulike områder forskjellige hovedoppgaver.

Klima, natur og økonomi må vurderes sammen!

En skogforvaltningsmodell vil bare være interessant i større skala dersom den også fungerer for dem som eier og driver skogen. Dersom større arealer skal settes av til naturskog, må det derfor undersøkes om høyere produksjon på andre arealer kan kompensere for noe av produksjonen som går bort. Samtidig kan Woodstore på sikt åpne for at restbiomasse fra produksjonsskogen får en økonomisk verdi gjennom dokumentert karbonlagring.

Forskningsprosjektet skal derfor ikke bare måle trær og naturverdier. Det skal vurdere den samlede effekten på biomasseproduksjon, karbonfangst, naturmangfold og skogøkonomi, og sammenligne modellen med både flatehogst og plukkhogst. Dette er viktig fordi en løsning som fungerer godt for bare ett av disse områdene ikke nødvendigvis er en bedre skogforvaltningsmodell totalt sett.

Skogen som et samlet landskap

Kjernen i Naturskog og Produksjonsskog er derfor ikke at én type skog er «riktig» og en annen er «feil». Vi trenger skog som først og fremst får være natur. Og vi trenger skog som produserer de fornybare ressursene samfunnet bruker. Sylvas hypotese er at vi kan få mer ut av begge dersom vi blir tydeligere på hvilke arealer som skal gjøre hva. I stedet for å lete etter ett kompromiss som skal fungere overalt, undersøker vi om en kombinasjon av større, sammenhengende naturområder og mer målrettet produksjonsskog kan gi bedre resultater samlet.

Det er dette Sylva skal teste med modellen Natur- og produksjonsskog.