Historier fra Sylvaskogen
Mer om dette
Vi kaller skogarealene våre i Vestby for Sylvaskogen. Det er her vi utvikler og tester modellen Naturskog og Produksjonsskog i praksis.
Skogen gir oss mulighet til å arbeide langsiktig på egne arealer. Noen områder skal utvikles med naturmangfold som hovedformål, mens andre skal brukes til å teste mer aktiv skogskjøtsel for høy tilvekst, biomasseproduksjon og karbonopptak.
Målet er å følge utviklingen over tid og dokumentere hva som skjer når ulike deler av skogen får tydelig forskjellige hovedoppgaver.
Fra produksjonsskog til framtidig naturskog
En viktig del av arbeidet er å undersøke hvordan tidligere drevet skog kan utvikles mot en mer naturlig og variert skogstruktur.
I 2025 ble rundt 40 mål tidligere produksjonsskog satt av til framtidig naturskog. På deler av arealet er det gjennomført tiltak for å gi bedre utviklingsmuligheter for naturlig løvskog og større variasjon i vegetasjonen.
Utgangspunktet er at naturen i størst mulig grad skal få utvikle seg selv. Men det tar lang tid før en skog som har vært aktivt forvaltet gjennom generasjoner å få tilbake de kvalitetene vi forbinder med naturskog etter at hogsten opphører. Derfor undersøker vi også om enkelte målrettede tiltak kan bidra til å fremskynde utviklingen.
Hva ønsker vi å utvikle i naturskogen?
Over tid ønsker vi blant annet større variasjon i treslag, alder og struktur. Trær skal få mulighet til å bli gamle og dø naturlig. Mer død ved skal bli liggende i skogen, og nye generasjoner trær skal i større grad etableres gjennom naturlige prosesser.
Målet er en skog med blant annet:
- flere gamle og grove trær
- større variasjon i treslag og alder
- mer stående og liggende død ved
- mer komplekse skogstrukturer
- bedre leveområder for arter
- større økologisk kontinuitet
Dette er en utvikling som vil ta lang tid. Nettopp derfor er egne skogarealer viktige: Vi kan følge de samme områdene gjennom mange år og dokumentere hvordan de endrer seg.
Naturrestaurering der det er nødvendig
Naturskog betyr ikke nødvendigvis at vi aldri gjør inngrep.Noen områder kan være preget av tidligere skogsdrift, ensartede bestand eller andre forhold som gjør at naturlig utvikling går sakte. Der kan det være aktuelt med målrettede restaureringstiltak før skogen i større grad overlates til seg selv. Tiltakene kan for eksempel handle om å fremme naturlig treslagsvariasjon eller skape strukturer som vanligvis finnes i eldre skog. Prinsippet er at inngrepene skal ha naturutvikling som formål. Når de ønskede prosessene er satt i gang, skal naturen få ta over.
Produksjonsskogen – mer aktiv skogskjøtsel
På andre deler av Sylvaskogen er hovedmålet et annet. Her skal vi undersøke hvordan skogen kan forvaltes mer målrettet for høy tilvekst, tømmerproduksjon og karbonopptak. Produksjonsskogen blir derfor arena for flere praktiske feltforsøk.
Et sentralt spørsmål er hvor stor betydning tiltak tidlig i skogens liv har for utviklingen gjennom resten av omløpet. Forskningsprosjektet skal blant annet undersøke ulike metoder for foryngelse og skjøtsel.
Bedre etablering av ny skog
De første årene etter hogst er viktige for hvordan den nye skogen utvikler seg. Sylva skal derfor teste ulike metoder for å gi nye trær gode vekstforhold fra starten. Blant tiltakene som inngår i forskningsplanen er markberedning og ulike strategier for planting. Et av forsøkene skal sammenligne større, treårige planter med mer konvensjonelle toårige planter. Hypotesen er at større planter kan få et forsprang i etableringsfasen og raskere komme over konkurrerende vegetasjon. Over tid skal blant annet overlevelse, høydevekst og diameter måles.
Markberedning og uttak av biomasse
Et annet område vi skal undersøke er hvordan markberedning påvirker etableringen og veksten til ny skog. Forsøkene skal blant annet sammenligne markberedning med og uten uttak av stubber og røtter. Dette er interessant fordi tiltakene påvirker flere ting samtidig. Markberedning kan gi bedre forhold for nye planter, mens stubber og røtter representerer en betydelig mengde biomasse. Dersom denne biomassen tas ut, kan den også være aktuell for langsiktig karbonlagring gjennom Woodstore. Samtidig kan slike inngrep påvirke jordsmonn, næringsstoffer og karbonlageret i bakken. Derfor må hele effekten undersøkes, ikke bare hvor raskt de nye trærne vokser.
Kan arealet mellom trærne brukes bedre?
I en ung produksjonsskog er det i starten god plass mellom de nye trærne. Sylva ønsker å undersøke om dette arealet kan brukes på måter som gir større biologisk verdi mens produksjonsskogen etableres. Ett av tiltakene som skal testes er blomstrende vegetasjon mellom de unge trærne. Her ønsker vi å finne ut om det er mulig å skape bedre forhold for blant annet insekter i etableringsfasen, uten at vegetasjonen konkurrerer for mye med trærne. Både vegetasjonen og utviklingen til produksjonstrærne skal derfor følges over tid.
Beitedyr som del av skogskjøtselen
Det skal også undersøkes om beitedyr kan brukes i ung produksjonsskog. Tanken er at kontrollert beiting kan holde konkurrerende vegetasjon nede samtidig som dyrene tilfører næringsstoffer. Dersom det fungerer, kan det bli et alternativ eller supplement til annen vegetasjonskontroll. Samtidig kan dyrene skade unge trær dersom beitet ikke styres riktig. Forsøket skal derfor undersøke både effekten på vegetasjonen og hvordan trærnes overlevelse og vekst påvirkes.
Permanente forsøksflater
Skogforskning krever tid. For å kunne sammenligne tiltakene skal det etableres permanente forsøksflater der de samme områdene måles gjennom flere år. Forsøkene utformes i samarbeid med NIBIO for å sikre at resultatene blir sammenlignbare og etterprøvbare. På produksjonsarealene skal det blant annet registreres:
- overlevelse
- høydevekst
- diametervekst
- utvikling av biomasse
- vegetasjonssammensetning
Dataene skal etter hvert brukes til å finne ut hvilke tiltak som gir best effekt på både produksjon og karbonopptak.
Naturskog og Produksjonsskog må vurderes sammen
De enkelte forsøkene er interessante, men det viktigste er ikke om én type plante vokser litt raskere enn en annen. Det overordnede forskningsspørsmålet er hva som skjer med hele skogen. Dersom produksjonen kan økes på arealene som er satt av til produksjonsskog, kan det samtidig være mulig å sette av større områder til naturskog. På den andre siden må naturverdiene i naturskogen være store nok til at den samlede modellen faktisk gir en forbedring. Derfor skal resultatene fra produksjonsskogen og naturskogen analyseres sammen. Målet er å dokumentere den samlede effekten på:
Naturmangfold
Hvordan utvikler naturverdiene seg når større sammenhengende områder prioriteres for natur?
Biomasse og tømmer
Hvor mye kan produksjonen økes gjennom mer målrettet skjøtsel?
Karbon
Hvordan påvirkes karbonopptaket og de samlede karbonlagrene i skogen?
Økonomi
Kan modellen fungere økonomisk for en skogeier når hele eiendommen vurderes under ett?
Woodstore kobles til produksjonsskogen
En del av forskningen er også å undersøke Naturskog og Produksjonsskog sammen med Woodstore. I produksjonsskogen oppstår det restbiomasse ved hogst og andre tiltak. Deler av denne biomassen kan potensielt brukes til langsiktig karbonlagring i stedet for å brytes ned på hogstfeltet. Dermed kan produksjonsskogen bidra til klimaeffekt på to måter: gjennom CO₂-opptaket mens skogen vokser, og gjennom langsiktig lagring av deler av karbonet i biomassen etter hogst. Hvordan dette påvirker det samlede karbonregnskapet og skogøkonomien er en del av forskningsarbeidet.
Et prosjekt som må få tid
Arbeidet med Naturskog og Produksjonsskog er langsiktig. Noe er allerede i gang, som etableringen av arealer som skal utvikles mot naturskog. Andre deler, særlig de systematiske produksjonsskogforsøkene, skal etableres og følges gjennom forskningsprosjektet. Mange av de viktigste resultatene kan først komme etter flere år. Trær skal etablere seg og vokse, naturstrukturer skal utvikles, og de samme forsøksflatene må måles flere ganger. Det er nettopp dette Sylvaskogen gir oss mulighet til: å teste skogforvaltning i faktisk skog, følge utviklingen over tid og justere modellen etter det vi lærer.
Målet med prosjektet
Naturskog og Produksjonsskog starter med en hypotese: at vi kan få bedre resultater ved å være tydeligere på hvilke deler av skogen som først og fremst skal overlates tilnatur, og hvilke som først og fremst skal produsere biomasse og tømmer. Sylvaskogen er stedet der denne hypotesen skal prøves i praksis. Målet er ikke å bevise at modellen er riktig. Målet er å samle nok data til å finne ut om den faktisk gir mer natur, høyere biomasseproduksjon og større karbonfangst når hele skogen vurderes samlet.
